Villreinsenteret

På Tirsdag besøkte vi reinsenteret på Dovre. Der ble vi møtt av Heidi (guiden våres), hun fortalte oss om villreinen som er på Dovre. Vi gikk oppover langs en sti på 1,5 km hvor det var heller som det sto forskjellige fakta om tiden fra istida til i dag. Vi lærte om hvordan forfedrene våres fulgte etter villreinen når isen smelta. De var avhengie av villreinen før jordbruket kom for fullt til Norge.
På toppen av stien kom vi til paviljongen som er kåret til verdens flotteste besøkssenter.

Her fikk vi i oppgave å sortere riktig kløv til riktig gevir.

Panoramautsikt over Dovrefjell

Under siste istid var det gode klimatiske forhold for rein i Sør-Europa. 30 000 år gamle franske hulemalerier og arkeologiske funn viser at viltet som våre europeiske forfedre jaktet på, ofte var villrein. Da isen smeltet for ca. 10 000 år siden, fulgte reinen iskanten nordover. I dag er Norge det eneste landet i Europa som fremdeles har den opprinnelige ville fjellreinen. Villreinfjella er derfor en europeisk naturarv, og det er vårt felles ansvar å bevare dem for ettertida.

Gevir og bein ble brukt til fiskekroker, harpuner, skaft til steinredskaper, kammer (bla. lusekam), nåler og pyntesaker. I Norge finnes det ca. 25000 villrein fordelt på 23 atskilte områder. Reinen har veldig god luktesans. Den kan lukte lav under snøen og farer på lang avstand. Reinens kløver fungerer som truger som gjør det lettere å gå i dyp snø om vinteren og på myr om sommeren.

Her er rådyr-, rein-, hjort- og elggevir.

Fra steinalderen har vi brukt reinskinn til både telt, klær, sko og liggeunderlag. Vinterpelsen gjør at villreinen tåler svært lave temperaturer. Den har tre ganger så mange dekkhår som andre hjortedyr. Villreinen har et nomadisk levesett og vandrer mellom sommer og vinterbeite. Villrein spiser lav om vinteren. På våren og sommeren trenger den grønne, spirende planter.