Naturviterbloggen: Fjelltur til Rondane

Like før høstferien den 30. september reiste vg2 naturviter med vg1 naturbruk på tur til Rondane på fjelltur, vi hadde med oss fire lærere som skulle passe på 30 elever i fire dager. Første dagen var å sette opp telt, deles i grupper på to hvor naturviter vg1 og vg2 ble på samme gruppe og skog og anleggsgartner vg1 på en å samme gruppe, også lagde vi mat. Andre dagen kanotur og en god middag etterpå, men det jeg skal fortelle litt om er fjellturen som kom den tredje dagen av denne turen.

Vi sto opp og smurte med oss mat pakker og spiste frokost, da alle var pakket og klar fikk vi utdelt noen GPS'er så vi kunne følge med på stigningen og høydemeteren vi var på. Vi satte oss i bussen og kjørte mot Straumbu som vi skulle gå ifra, da vi kom fram gikk vi ut av bussen og samlet oss sammen for å se på GPSene og hvilken høyde vi var på. (ca. 700 m.o.h) vi gikk gjennom mye fin natur og det rant bekker igjennom skogen som vi måtte igjennom, da vi gikk et stykke så vi først en lirype og så kom det fram to til, så det var litt spennende å se på, etter hvert da vi kom et stykke opp fant vi en liten rennende bekk som vi kunne fylle på flaskene våre og det var et godt og friskt vann. Etterhvert begynte det å bli dårligere med trær rundt oss og vi bestemte oss for å ta pause da vi hadde kommet oss over tregrensen som er på 950-1000 meter.

Da vi ankom lav alpin sone så tok vi matpausen vår og der satt vi og koste oss med mat og drikke, vi fikk også øye på noen jegere lengre opp i fjellet, så vi tok kikkerten for å se hva de gjorde. Etter mat pausen så gikk vi videre oppover mot en topp, vi merket etterhvert at vi ankom midt alpin sone hvor det var mer stein enn noe annet og da visste vi at det ikke ville være lenge til vi kom på toppen. Vi fikk sett noen fine røde planter, einer og noe lav på veien oppover også. Til slutt kom vi til et sted med en veldig fin utsikt utover Rondane, da vi hadde tatt en pause der gikk vi rett opp på toppen av Veslkollhøi som var 1200 meter over havet. På toppen kunne vi se utover hele Rondane og ned mot Straumbu, og det var dit ferden skulle nå gå. Vi begynte å gå nedover de bratte fjellsidene, det var slakt nok til å kunne gå litt fort skrått nedover så vi kom oss fort ned til der vi tok lunsjen vår. Da vi kom til Straumbu igjen var det å sette fra seg sekken, tømme blæra og sette seg i bussen og dra tilbake til campen hvor vi skulle lage en god middag for å fylle på karbohydrater som vi hadde gått av oss i løpet av turen.