Kanotur Atnadalen

Kanotur Atnadalen

mandag 25. september 2017

Moskus livet på Dovre

Når vi var på Dovre fra den 19.09.17 til 21.09.17 så fikk vi øye på moskus. Moskusen er et pattedyr og har en levetid på 12-20 år, Moskusen kommer opprinnelig fra Alaska, arktisk Canada og Grønland. Det finnes omkring 35 000 moskus i verden, rundt 150 av dem er her i Norge. Moskusen her i landet døde ut for over 100 000 år siden, men arten ble gjeninnført for cirka 50 år siden.  



I Norge finnes det omkring 130 moskus på Dovre og færre enn ti i grensetraktene mellom Funäsdalen i Sverige og Nord i Femundsmarka i Norge. Moskusen er i utgangspunktet fredelig, og i et barskt klima er det viktig å spare på energien. Moskusen er lett å komme innpå, fordi den ikke trekker seg unna, men hvis den føler seg truet, kan den være lynrask og livsfarlig, derfor er det en avstands grense som sier at man ikke burde gå nærmere moskusen enn 200 meter, for både vår egen og dyrets sikkerhet.



Moskusen er tilpasset et kaldt klima ved at pelsen er lang og den er mørkebrun av farge, meget tett og består av lange krusete dekkhår og fine ullhår. Den har også virvler i nesa, som gjør at den kan trekke inn veldig kald luft, samtidig som luften blir varmere når den blir trukket inn på grunn av at lufta følger virvlene. Blodårene til moskusen ligger også på en spesiell måte som heter motstrøms prinsippet, det vil si at blodårene ligger ved siden av hverandre og det varme blodet som går ned varmer opp det kalde blodet som går opp til hjertet igjen.

Viewpoint . Snøhetta / Villerein


VG1 og VG2 var på fjelltur sammen for å lære om hvordan det var å leve på Dovrefjell etter istiden. Underveis på turen kunne vi lese på informasjonsplakater om hvordan menneskene og dyrene levde og naturkatastrofer de fikk gjennomgå. På toppen fikk vi sett den fantastiske utsikten.
Norge forvalter de eneste gjenværende rester av den ville europeiske fjellreinen i 23 mer eller mindre adskilte fjellområder i Sør-Norge, noe som gir oss et særskilt internasjonalt ansvar.
Alt for mange drar over Dovre i stor fart. Ta deg tid til en time eller to i dette fantastiske huset. Stien fra parkering og opp til utsiktspunktet er en opplevelse i seg selv, og utsikten fra dette spektakulære huset er noe alle burde få med seg. Snøhetta - dronningen av Dovre er et skue man ikke glemmer om været klaffer.

Film fra Ekskursjon til Dovre.


Dovreekskursjon sept. 2017

"Camp life" tur til Dovre

Vi startet det hele med å pakke alt av felles utstyr og annet dagen før avreisen. Det tok ca. 5 timer med stopp underveis, med bil fra Sønsterud skogskole til Hjerkinn, der vi skulle overnatte.

Når vi hadde kommet frem så var det å finne fram alt av fellesutstyr og begynte å sette opp lavvoer og telt, når det var gjort så var det å ta inn alt av egne utstyr i lavvoene og fyre opp et bål utenfor leirplassen. Vi var ikke framme før sent så det ble en sen kveldsmat rundt bålet.
Egg og bacon til kveldsmat
 Da alle hadde fått i seg mat, gikk de fire gruppene til lavvoene sine og tok kvelden. Vi var forberedt på dårlig vær men kl. 03.30 på natten fikk vær og en av oss en overraskelse, da tre lavvoer knakk sammen pga. tung snø. Etter vi hadde reist lavvoene opp igjen så hadde vi vakt til å riste av all snøen som la seg på duken, for at ikke lavvoen skulle knekke sammen igjen.






Etter natten våknet vi opp og pakken utstyret sammen og reiste inn til Hjerkinn for og så ta Shuttle buss inn til Snøheim turisthytte.
Her ser vi riving av leiren

Her har vi en kort oppsummering av turen opp til campen og selve campen.



tirsdag 28. mars 2017

Utplassering uke 9: Handler hos Team Brennodden, Kennel Jabs v. Jo Are Brennodden

Til neste år har jeg søkt på jobb som handler hos Team Brennodden v. Jo Are Brennodden, kennel Jabs. Jeg har derfor vært der på hospitering i uke 9 fra mandag til onsdag får å bli bedre kjent og får å få et bedre innblikk.
Som handler har du som jobb og fore, stelle og trene sledehundene daglig men også alt som er relatert med hundekjøring og hund. Det kan være vedlikehold av utstyr, henting av utstyr, plukke opp møkka etter hundene, valpestell osv. Det er mye jobb og kan ta opp mot 70 timer i uka og begynner allerede i august da gradene begynner å synke. Høsttreningen foregår da med ATV til det er nok snø til å kjøre slede. Hovedmålene for sesongen er Femundløpet, Finnmarksløpet med også andre småløp som Mush Synnfjell, Gausdal maraton etc.
Det er mange faktorer i Langdistanse hundekjøring. Det er ikke bare å sele på å kjøre. Foring og stell er like viktig som selve treninga. Forer du ikke hundene riktig kan det bli ubalanse i magen, liten matlyst, diare som fører til lite ytelse/energi.
Stell av hund er viktig! Man må følge med på hver enkelt hund slik at man kan behandle såre poter, ømme håndledd …
Jeg ble kjent med alle 30 hundene som alle var godt sosialisert med forskjellig personlighet. Jeg fikk også se hva han forer med og hvordan han forer. Det er nemlig veldig forskjellig fra hundekjører til hundekjører. Jeg plukket også møkka etter de samtidig som vi foret. Vi la også i ny halm noe du ser hundene virkelig setter pris på. Jeg ble også litt kjent med hele Team Brennodden som består av flere kenneler.
Dag to besto av mye det samme. Det er nemlig mye som må gå på rutine i denne sporten. Vi forberedte en god del utstyr og mat til Finnmarksløpet på eftaen med et par andre bekjente av Jo Are På kvelden stallet vi opp og sokket hundene før vi kjørte 2 10-spann ut av hundegården og opp i Rondane i det vindfulle været. Hundene var bra og veldig godt trent. Det var trykk i spannet og det ble kjørt på overskudd i 6-7 timer før vi var inne i gården og foret og stellet hundene før natta.
Siste dagen gikk med til foring og ``møkking`` og en oppsummering av dagene og hvordan det eventuelt blir framover!

mandag 13. mars 2017

Svalbard

Uke 9 var Svea og jeg på utplassering på Svalbard hos Spitsbergen Outdoor Activities. De er en bedrift som arrangerer dagsturer med hest, kajakk, isgrotte og fotturer over bre. De er de eneste som driver med hest på Svalbard og her har de 4 islandshester.

Tre av hestene som var her

På disse dagene lærte vi blant annet hvordan det er å være guide. Vi var med på isgrotte, platåtur og kløvtur med hest. Vi så hvilke egenskaper en guide må ha og hva som er viktig å passe på med uerfarne turister på tur. Man må se til at alle har det bra og har det rette utstyret. Vår oppgave på disse turene var å snakke med turistene og bære utstyr og mat. På kløvturen hadde vi ansvaret for hestene og hjalp til med mat og guiding av 15 Amerikanske turister, Vi hadde også ellers oppgaver i stallen. Det innebar å hente høy fra en container og stelle hestene til ulike anledninger. Høyet til hestene måtte fraktes fra fastlandet i containere grunnet dårlig vekstforhold. 

Svea i en av isgrottene
bål med studentene på kløvtur


nordlys på plattåturen

Bergene Holm


Jeg var på Bergene Holm på Brandval. Dette var et sagbruk som sager cirka 1,2 millioner tømmerstokker i året.
På starten av dagen måtte jeg skrive under på noen sikkerhetskrav. To av kravene gjaldt påbudt verneutstyr. Det var synlig refleksjakke og hjelm med hørselvern. Det var også krav til vernesko det det trengtes, men siden jeg var så mange forskjellige plasser var det lurt å bruke vernesko.  Ute på sagbruket var det regler knyttet opp til hvordan du skal oppføre deg. Det var ikke lov til å ha musikk under hørselvernene.

Tømmeret blir lastet opp på innmatinga. Dette fører tømmeret inn på saga. Etter dette blir tømmeret barket.
Barken havner på et bånd som sitter under barkemaskinen. Barken blir sendt ut av saga. Dette havner i flisfyringsanlegget. Når stokken har blitt barket blir den scannet med laser. Da finner maskinen ut hva slags plank den skal skjære. Så går den igjennom en maskin som freser av sidene.
Når sidene på stokken blir frest bort, skjærer den også ut bol på siden hvis det går. Alle dimensjonene har på forhånd blitt langt inn. Når sidene på stokken har blitt skjært bort har det blitt en firkant. Av den firkanten blir det skjært enten 2,3,4 eller 5 hvis virke er grovt nok.
Det er båndsaga som skjærer firkanten om til bol. Båndsaga må startes manuelt på morgenen, men kan styres fra kontrollrommet.

Jeg fikk være med på å starte båndsaga. Det var bare 3 knapper som skulle trykkes på. Når båndsaga går er det ikke lov å være i rommet du starter båndsaga fra. Det er rommet over båndsaga. Det er for at når båndsaga ryker så smeller den opp. Hvis du ser på bilde til venstre og ser i taket ser du hva som skjer når båndsaga ryker.

Når tømmeret har blitt skjært blir det fraktet til justeverket(planken pakkes inn før sending). Her blir det sortert manuelt og av maskin.
Jeg var her(saga) hele dagen og så på prosessen. Jeg fikk sitte i stolen i kontrollrommet å styre saga. Det jeg gjorde var å sortere ut de trebolene som skulle vrakes.  

Denne dagen var jeg med på råsorteringa. Her er det 2 personer som arbeider. Det er en tømmermåler og en som ser igjennom tømmeret når det skal sorteres.
Disse er nøytrale. De er ansatt av staten. Dette er for at de ikke skal kunne påvirke prisene. Jeg fikk være med å måle tømmer på 2 lastebiler. Du måler cirka høyden og lengden. Dette vil ikke bli helt nøyaktig med det menneskelige øye. For å finne ut hvor mange stokker det var telte man stokkene som ligger inntil grind på ene siden og stokkene i bunnen og ganget dette, så slo man av eller la til noen stokker avhengig av lasten. Man skulle også se på lasten om det var krokete, råte eller om det var mye snø på som økte plassen mellom stokkene.

fredag 10. mars 2017


Mandag 27.02 - Fredag 03.03.2017

Jeg var på utplassering hos Bashammeren-barnehage, på avdelingen Blygen. Alle de tre avdelingene er hver oppkalt etter en av de syv dvergene. Blygen består av 17 barn, fra 3-6 år. Min arbeidsdag var fra 08.00-15.30, og p.g.a. sykdom ble det kun tre arbeidsdager på meg denne uka.

Denne uka besto min dag av lek og moro fra morgenen til eftas. Jeg var med barna på ulike aktiviteter som å pusle, tegne, perle, fargelegge, leke med biler og leke ute i snøen. Det morsomste av alt var at det ble så populært med spå, for det hadde de aldri hatt før. Jeg tror jeg lagde omtrent spå til hele avdeling, hvor alle løpte rundt og prøvde de ut på hverandre.

I løpet av uka fikk jeg mer og mer ansvar, og lærte mer og mer. Jeg lærte at dersom barna ikke ville høre, måtte man kanskje heve stemmen litt. Da ville de skjønne at vi virkelig mente alvor. Barna var stort sett venner og lekte sammen med hverandre. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke prøvde ut den minste avdelingen for å se hvordan det var. Litt synd at jeg gikk glipp av karnevalet, fordi jeg var syk.

Bilder av ulike aktiviteter fra min utplassering:



Sønsterud Barnehage

Snø-kylling
Mat til Karneval
karneval lek
Min arbeidsuke var  i barnehage. Det var mye som skjedde denne uka, det startet med bursdags feiring til ei jente som fylte 3 år. Vi feiret med mye lek og fruktsalat som noe godt å spise. Tirsdagen gikk bort til karneval, det var ekstremt moro at alle kledde seg ut både store å små. Så da ble det en god del med is og godteri spising, sukker nivået var på topp den dagen. De neste dagene var det ikke så forskjellige vi lekte mye både ute å inne å hadde det utrolig artig. Vi lagde en snø - kylling som vi malte med vann maling. Var utrolig interessant å se at selv om dem er veldig små  lærer de veldig fort. De har sanger som går på fysikken og motorikk til barna. Jeg hjalp også barnehagen med noen stubber som dem var plaget med, moro å kunne hjelpe med til med min kunnskap fra skolen. Alt i alt en helt super uke på et helt supert sted !
Sønsterud Barnehage 


tirsdag 20. desember 2016

Julebord for Vg1 Naturvitere

På fredag da hadde vi Naturvitere på vg2 julebord, for de som går Naturviter på vg1. På julebordet ble det servert masse forskjellige vilt og andre råvarer som vi har jaktet å høstet igjennom høsten, som det ble laget mange forskjellige matretter av.  Det ble blant annet servert viltgryte som besto av: bever, ekorn, tiur, hare. Så ble det servert, varmrøket gjedde, kaldrøket lårtunge av elg og speket lårtunge, det ble servert elgstek, ytrefilet av elg, due og tiur og and som ble servert på flatbrød med youghurt på. Vi hadde også elgtunge og elgballer som vi serverte, vi hadde ovnstekte poteter og ovnstekte grønnsaker som tilbehør til rettene. Til dessert ble det servert tyttebærsorbet og blåbær muffins. Vi hadde også brygget øl som ble servert til maten.




mandag 19. desember 2016

Forberedelser til jul.



Denne uken har vi gjort litt forskjellig. Vi har gjort i stand til julebordet og vi har hentet juletre.




Juletreet vokste på en gammel juletre plantasje. Når vi kom dit møtte vi på et problem, det var å snu hiace med henger, opp til det tidligere juletreplantefelte var det bare en traktorvei. Dette var et tidligere plantefelt så noen av treene hadde vokst seg for store. Vi skulle finne to trær, et til å ha i kantina på skolen og et som læreren skulle ha med seg hjem. Til slutt fant vi trærne vi skulle ha, det tok tid fordi vi stilte harde krav. Vi sagde dem ned og la dem på hengeren, deretter stroppet vi dem fast og reiste hjem. Når vi kom til skolen lot vi kantinedamene velge, siden treet som skulle være i kantina var prioritet.



   
                    
Dette var en av tingene vi skulle ha til julebordet. Dette var en lårtunge av elg som har ligget i salt i ett døgn. På bilde blir den smurt inn i sirup for den skal røykes. Denne ble kaldrøkt på skolen siden vi har egen røykeovn, både kald og varm ovn. Når vi røykte kjøtt hadde var det to stykker som hadde meldt seg frivillig til å tenne opp en gang på kvelden. Lårtunga hang i røykeovnen i ett døgn, da hadde vi fyrt opp 3 ganger. Da gjenstår det bre å se om det vart et bra resultat.    


mandag 12. desember 2016

Elgjakt 5. desember


På skola la vi planen for det første drevet og vi ble enige om og slippe 2 løshunder fra hver sin kant. Så fordelte vi poster og deretter dro vi fra skola kl. 08:00.

Emil og jeg ble satt på en post like bortenfor Ole Harald. Vi ble sittende ca. 30 min før det ble uttak av den ene hunden som var Øystein sin. Det tok ut 300 meter vest for posten vår. Det kom rett mot og Emil ser elgen først, så ser jeg den. Jeg ser det er et ung dyr og gir beskjed over radioen til resten av postene.  Det gjør en runde forbi Ole Harald og passerer Knut Arne og Svea på 200 meter ca før det dreier rett mot posten til Markus og der blir det stopp. Vi får beskjed om at Markus har skutt en piggokse vi reiser til fallet og gratulerer skytter med sin første elg. Så blir det vomming. Vi måtte dra elgen ut for hånd som gikk ganske bra når vi var en del gubb og jenter.   

Markus og æljen



Elgen dras ut. Øystein og hunden Ulrikk helt til venstre i bildet.

Skrevet av Espen









tirsdag 29. november 2016

Fisking i Glomma 24 November

Da var det dags for fisking! Det ble ikke med pilkestikka denne gangen, da det ikke var noe særlig trygg is. Allikevel tok vi med oss slukstanga ned til Glomma der fliselva renner ut for å prøve å få opp julegjedda. Det er egentlig litt sent å fiske gjedde med stang på denne tiden av året men vi trådde til allikevel. Det ble noen kast før en av medelevene dro opp ei passelig 1,5 kilos gjedde. Vi har nemlig som tradisjon og servere varmrøkt gjedde til det årlige julebordet hvert år.
En annen medelev drar også opp et et par velfortjente fine gjedder etter utallige kast til varmrøyka.

Vi vet jo det at hvis man står å kaster og kaster så lykkes man tilslutt. Selvfølgelig har det mye med agn og hvor du er og når du er der på døgnet men mest hvor mye du har redskapen i vannet. Formålet med turen ble nådd i vi kunne reise tilbake med god samvittighet. Julegjedda ble ordna i år også.



mandag 28. november 2016

Slakting

Vi var på jakt tur 17. og 18. november. Vi fikk skutt en kalv og 3 tiurer.  Dette slaktet vi  mandag 21. november. Alle var ikke med å slaktet tiuren. Det var de som skøyt tiuren som fikk lov til å slakte dem. Vi andre drev med kalven, det var nok å henge fingrene i. Vi lærte om de forskjellige delene på kalven og fikk hvor de forskjellige kjøttdelene satt. Det er mange forskjellige deler og alle ser veldig like ut. Vi fikk vist og prøvd selv hvordan vi skulle skjære ut de forskjellige delene på kalven, hvordan vi skulle vakuumpakke og at vi skulle markere hver enkelt ting med hva det var og hvilket år det var skutt og pakket. Det som toppet hele dagen var at vi fikk smake på indrefillen fra kavlen til lunsj.





Jakttur

Fra torsdag 17. november til fredag 18. november var vi naturviterne på jakttur, med overnatting. Oppmøte på skolen på torsdag var 07.45, etter litt info og planlegging dro vi rett ut i skogen. Der traff vi de to eldre karene som vi skulle jakte hare med. Han yngste av de to eldre hadde med harehunden sin. Etter et par timer i skogen, fikk hundeeieren se en hare. Men han bommet på begge skuddene som han fyret løs, og det ble dessverre ingen fangst. Senere på dagen prøvde vi oss på et rådyr "stekk". Det ble ingen rådyr, men en av elvene fikk se hjort og læreren fikk skutt en tiur. Deretter dro vi til "jaktkoia" som vi skulle sove i. Her spiste vi godt med mat, fyret i ovnen og slappet av i et par timer. På kvelden tok vi en bil tur for å se etter dyr i nærområdet vi så rev, hjort, rådyr og en ugle. På kvelden koste vi oss med  kortspilling, godteri og brus. 


Dette er alle oss elevene på naturviter som koser oss med middagsmat etter en lang dag ute i skogen.


På fredag sto alle opp rundt 7-tiden. Denne dagen hadde alle litt forskjellige på programmet. Noen av oss skulle sitte på åte, andre gikk på fuglejakt og resten var med å jaktet elg. Det ble skutt to tiurer og en elgkalv denne dagen. Elgkalven vommet vi oppe i skogen og fraktet den selv ned til veien med muskelkraft. Etter at vi hadde fraktet den hjem til læreren som skulle ha elgen, tok vi av skinnet og begynte å partere den.  



Dette er bilde av alle oss elevene sammen med elgkalven og to av tiurene som ble skutt på denne jaktturen. 

tirsdag 22. november 2016



Vi på VG2 naturviter har hatt vedlikehold ved Kynndammen, dette er en kommunal eiendom som skolen låner. Vi har hatt vedlikehold på bygningene og selve plassen. Det var mye som trengte å gjøres, vi startet med å rydde plassen for busker og søppel.

Noen av oppgavene vi hadde var å lage ny bålplass, ny utedo, nytt brønnhus, felle noen trær som nesten hadde blitt hogd over og rydde plassen med motorsag.


 Bålplassen byget vi av den tidligere steinringen. Vi gjorde dette for å få en høyere og litt bedre steinring. VI fant også noen steiner rundt om på plassen. Det var også noen sitte krakker rundt bålplassen og vi fjernet de. Det gjorde vi fordi de var råtne. Vi skal lage nye av gran som vi legger oppa noe, for de gamle krakkene lå rett på bakken.
Vi måtte lage plakater til skilte og rajgarden måtte forberedes. Rajgarden hadde råtnet opp mange steder. Dette var et tidkrevende arbeid siden man måtte ta dem opp og klippe opp ståltråden, kappe av den nederste delen, spikke ny spiss, stikke den ned igjen og surre på ny ståltråd.



Man ser ikke brønnhuset på bilde, men det måtte lages et nytt. Det som hadde skjedd var at noen av bolene hadde blitt borte, så vi skal tette det igjen så ikke dyr og folk kan dette nedi. Når vi skal ordne brønnen må vi klatre nedi og gjøre det reint. Når vi har gjort det reint må vi lage nytt tak, ellers blir det like møkkete som det var.    



Å jobbe som butikkmedarbeider på hagen sport var kanskje ikke den mest relevante yrkesretningen men allikevel givende på mange måter. Det blir mye likt arbeid men det er enkelt og konkret. Mye ryddearbeid, sortering, oppakning av varer, sette pris på varer, brette papp og hjelpe kunder. Trivelige arbeidskolleger og et godt arbeidsmiljø gjorde utplasseringen min til en god opplevelse generelt. Den ga meg også en god del erfaringer som er gull vært senere i livet.

fredag 18. november 2016

Utplaasering på Grue Dyreklinikk

I uke 45 fra mandag 07. november til fredag 11. november 2016 var jeg på utplassering hos Grue dyreklinikk. Klinikken ligger i Kirkenær sentrum, og består av to dyrpleiere, en dyrlege og en tannpleier. I løpet av uka fikk jeg være med på litt av hvert, kastereing av hannkatter, sterlisering av tispe, vaksinasjon, tømming av analkjertler, ultralyd, tannpleie og se flere typer av allergi.

Det flere hunder med allergi som var innom i løpet av uken. Symtomer for allergi kan være blanke øyne, såre poter, våt-aksem, hårløse flekker og kløe i ører og resten av kroppen. Det vi kan tro er at det er mer allergi nå enn før, men årsaken til at vi hører mer om allergi enn før er at vi vet mer om det. Før trodde vi at øremidd var øremidd, våt-eksem var våt-eksem og vonde ører var vonde ører. Nå vet vi at i de fleste tilfeller at dette henger sammen. Det er ulike allergiske reaksjoner, akkurat som på mennesker. Noen hunder tåler ikke gras og pollen, eller ulik type mat, mens andre hunder tåler ikke husstøvmidd. Den enkleste måten å finne det ut på er å ta blodprøver, på samme måte som mennesker.

Her er noen bilder fra min Utplasseringsuke:







Miljøvernrådgiver i en uke!

Utplassering uke 45. Jeg var med Miljøvernrådgiveren i ski kommune, Akershus. Utplasseringen var i en uke, fra mandag den 7.11 til fredag den 11.11. Uken startet med at jeg fikk en omvisning gjennom fjerde etasjen i rådhuset. Jeg var også med på to seminarer, er på Mandag og et på Tirsdag. Seminarene var om Kyst og Vassdrag som ressurs og Byutvikling i Akershus.


Vi dro også på befaring Fredag 11.11. Befaringen var langs en bekk, hvor kantsonen skulle hugges ned. Kantsonen er viktig for et vassdrag og det er ulovlig å hugge en kantsone. Kantsonen kan være alt fra 5 meter med små trær og busker, eller 20 meter med gammel skog. Derfor gikk vi langs kantsonene og bandt bånd rundt de trærne som ikke skulle hugges. Det er store konsekvenser for vassdrag som mister den naturlige kantsonen. Røttene fra trærne stabiliserer bekk-kanten og forhindrer derfor at jorden sklir ned i bekken.



Alt i alt har denne uken vert tipp topp, og det føles godt å forhindre at kantsonen blir hugget ned.

torsdag 17. november 2016

Utplassering i Engerdal-fjellstyre

I uke 45 da var jeg hos Engerdal-fjellstyre på utplassering  med Emil. Engerdal-fjellstyre forvalter et område på 1,8 mill daa på statsallmenningen i Engerdal,  dette utgjør ca 85% kommunens samlede areal på 2200 km2. I fjellstyret ble vi tatt veldig godt i mot av de som jobbet der, første dagen (Mandag), fikk vi først litt informasjon om hvilke oppgaver fjellstyret har å litt om hva de driver med. Etter det så dro vi ned til settefiskanlegget som er i Snerta. Der driver de oppdrett av ørret og røye, som senere slippes ut i forskjellige sjøer der det trengs, når fisken har dårlig reproduksjon der.

Tirsdag dro vi opp til Svukuriset for å hente røyerogn som blir tatt vare på av de som bor der, rogna tar de ut av røye som de får under garnfisket etter røye som foregår på høsten i Femund. Når vi hadde hentet rogna kjørte vi den ned til settefiskanlegget og la rogna ut i rognkarene, som er der. Onsdag da hadde vi kontordag, der vi var på kontoret og gjorde forskjellige ting. På torsdag var det to gauper som hadde gått nedi Engerdaln, som vi dro å sporet, vi fant ut at det var ei mor å en unge, vi sporet dem i 3 km for at det skulle bli godtatt av rovdata. På fredag da vasket vi ei koie som fjellstyret har til utleie til fiskere og jegere, den ligger ved Isterfossen. Etter at vi hadde vasket så dro vi tilbake til kontoret og regnet ut hvor mye kroner fjellstyret har fått inn etter salg av fiskekort i løpet av sommeren.

Alt i alt har dette vært en veldig fin uke, der jeg har lært veldig mye.








onsdag 16. november 2016

Utplassering på Langedrag naturpark

Uke 45 var jeg utplassert på Langedrag Naturpark, som er en park med både typisk norske gårdsdyr og rovdyr. Alle husdyrene får gå fritt. Det er en sunn måte å holde naturpark på, istedenfor i små innhegninger som det vanligvis er. Dette gir også gjestene muligheten til å komme tett innpå dyrene. Jeg valgte Langedrag fordi jeg så på dette som en fin mulighet i å ta del i hvordan det er å være dyrepasser, da jeg selv vurderer å bli det.

En av gaupene som befant seg her 
Langedrag ligger 1000moh. mellom Hallingdal og Numedal, så det ble en relativt lang tur på 4,5timer. Her møtte jeg flere av de jeg skulle arbeide med, inkludert to andre utplasseringelever fra Oslo. Disse to hadde vært her en uke før, og det ble de jeg kom til å være med resten av uka. Arbeidsdagene var lange og tøffe, men lærerike. Det var mange dyr som skulle bli tatt hånd om. Våre hovedoppgaver var å fore og sørge for at alle dyrene hadde vann. Dagene startet 07.00 med morgenstell hos høner, gjess, kuer, ender, påfugler, duer, mouflonsauer, yak, hester, geiter, reinsdyr, villsvin og en gris. Alle skulle ha nok mat og vann. Vi gjorde det samme på kveldsstell. Når morgenstellet var ferdig fikk vi andre oppgaver. Det kunne være å møkke, bære høy, vaske forkasser eller hjelpe til med å børste og sale på hester. En av dagene hadde alt vannet fryst. vi måtte derfor bære bøtter med vann ut til dyrene. Fordi vann er livsviktig ble dette en av hovedoppgavene denne dagen.  En vanlig arbeidsdag her sluttet ikke før 19.00



På Langedrag finnes det også andre dyr som vi ikke hadde ansvaret for: moskus, elg, ulv og gaupe. Vi fikk være med inn til elgene og mate dem, men ikke til ulven og gaupene. Vi fikk derimot sett dem på veldig nært hold, noe som var spennende. Oppholdet på Langedrag har gitt meg flere erfaringer. Blant annet at det er veldig hardt å ha ansvaret for mange dyr, man må være forberedt på at ting kan gå galt og at feil kan få store konsekvenser. Langedrag gir deg en opplevelse for livet!













Alle bilder er tatt av Hedda Emilie Østmoe